Nonfiction

I Live a Life Like Yours: A Memoir

I Live a Life Like Yours: A Memoir

  • Downloads：9035
  • Type：Epub+TxT+PDF+Mobi
  • Create Date：2021-08-16 00:18:59
  • Update Date：2025-09-07
  • Status：finish
  • Author：Jan Grue
  • ISBN：0374600783
  • Environment：PC/Android/iPhone/iPad/Kindle
  • Download

Summary

"A quietly brilliant book that warms slowly in the hands。" —Dwight Garner， The New York Times

I am not talking about surviving。 I am not talking about becoming human， but about how I came to realize that I had always already been human。 I am writing about all that I wanted to have， and how I got it。 I am writing about what it cost， and how I was able to afford it。

Jan Grue was diagnosed with spinal muscular atrophy at the age of three。 Shifting between specific periods of his life—his youth with his parents and sister in Norway; his years of study in Berkeley， St。 Petersburg， and Amsterdam; and his current life as a professor， husband， and father—he intersperses these histories with elegant， astonishingly wise reflections on the world， social structures， disability， loss， relationships， and the body: in short， on what it means to be human。 Along the way， Grue moves effortlessly between his own story and those of others， incorporating reflections on philosophy， film， art， and the work of writers from Joan Didion to Michael Foucault。 He revives the cold， clinical language of his childhood， drawing from a stack of medical records that first forced the boy who thought of himself as “just Jan” to perceive that his body， and therefore his self， was defined by its defects。

I Live a Life Like Yours is a love story。 It is rich with loss， sorrow， and joy， and with the details of one life: a girlfriend pushing Grue through the airport and forgetting him next to the baggage claim; schoolmates forming a chain behind his wheelchair on the ice one winter day; his parents writing desperate letters in search of proper treatment for their son; his own young son climbing into his lap as he sits in his wheelchair， only to leap down and run away too quickly to catch。 It is a story about accepting one’s own body and limitations， and learning to love life as it is while remaining open to hope and discovery。

Download

Reviews

Cate Triola ，

This quotation is from an unpublished proof， so it may look different after publication， but I found it really moving， and I think it captures Grue's writing very well。"I cannot rid myself of grief over the body that was not。 Psychiatry keeps setting tighter limits on when grief stops being healthy and starts to become pathological， six months， three months， four weeks， grief becomes a sickness and sickness is something you are supposed to recover from。 But grief is not like that， deep grief can This quotation is from an unpublished proof， so it may look different after publication， but I found it really moving， and I think it captures Grue's writing very well。"I cannot rid myself of grief over the body that was not。 Psychiatry keeps setting tighter limits on when grief stops being healthy and starts to become pathological， six months， three months， four weeks， grief becomes a sickness and sickness is something you are supposed to recover from。 But grief is not like that， deep grief can last an entire lifetime， mine does。 It’s not the kind that tears me to pieces。 It is a part of me。 To live with it is to acknowledge that it exists and will continue to exist。" （247-248） 。。。more

Kathy Joakimsen ，

3。5

Anette Øverland ，

Fire minus。

Hanne Torsæter ，

Brilliant！

Ida Bentsen ，

Beautifully written about life， well spent time！

Hilde ，

I read this book in one day。 I had a day to myself in a foreign city， and walked from cafe to park bench to random flight of stairs。 I sat down， read for an hour， felt a bit chilly or hungry， walked the shortest distance I could get away with， before sitting down and reading some more。 Jan Grue has written a beautifully poignant and literally accomplished memoir about growing up with a disability。 At the same time， he draws on his unique academic insights as an accomplished disability studies sc I read this book in one day。 I had a day to myself in a foreign city， and walked from cafe to park bench to random flight of stairs。 I sat down， read for an hour， felt a bit chilly or hungry， walked the shortest distance I could get away with， before sitting down and reading some more。 Jan Grue has written a beautifully poignant and literally accomplished memoir about growing up with a disability。 At the same time， he draws on his unique academic insights as an accomplished disability studies scholar to make his tale both deeply personal and highly thought provoking and politically relevant。 There are so many different strengths to this book。 The sections where he's reading his own medical journals from his childhood through the dual lens of his grown-up self and the detached scholar spurred me to think about the objectification of the patient in modern medicine in ways that I never did before。 His reflections around the coexistence of his marginalisation as a person with a disability and his privilege as a child of resourceful and committed parents in the highly educated Norwegian （upper） middle class add depth and perspective and challenges some common tropes about the high achieving disabled person。You can read this book as a memoir。 You can read it as an insight into growing up with a disability。 You can read it as a thoughtful and mild-mannered call to political action。 Whatever， as long as you read it！ 。。。more

Bente Løvold ，

I recommend this book to clients with disabilities， social workers and others that work with people that is “living a life like themselves”。

Trude Myhre ，

You need to read this！

Hilde Marie ，

I recommend this book。 An eye opening reading experience。

Ylva Østby ，

This memoir is a profound reading experience - and a life experience captured on paper。 Reading this made me aware not only of Jan Grue's experience with the world， and how similar and different it is all at once， but also of our interconnectedness with our environment in general。 Read it！ You won't regret！！ This memoir is a profound reading experience - and a life experience captured on paper。 Reading this made me aware not only of Jan Grue's experience with the world， and how similar and different it is all at once， but also of our interconnectedness with our environment in general。 Read it！ You won't regret！！ 。。。more

Kristin ，

Medrivende og lettlest men med masse dybde og tyngde。 Imponerende blanding av egen historie og filosofisk/akademisk tilnærming til det å leve med et handicap。 Denne boka sitter lenge i， og jeg leser den gjerne igjen， for her er det mer å hente。"Så hender det at man ikke tar seg for。 Jeg var et barn som ikke klarte det， som falt hele tiden。 En kort stund hadde jeg en blå hjelm i skumplast， men ikke lenge， det finnes verre ting enn å slå hodet， og en av disse er å være et barn som alltid går med e Medrivende og lettlest men med masse dybde og tyngde。 Imponerende blanding av egen historie og filosofisk/akademisk tilnærming til det å leve med et handicap。 Denne boka sitter lenge i， og jeg leser den gjerne igjen， for her er det mer å hente。"Så hender det at man ikke tar seg for。 Jeg var et barn som ikke klarte det， som falt hele tiden。 En kort stund hadde jeg en blå hjelm i skumplast， men ikke lenge， det finnes verre ting enn å slå hodet， og en av disse er å være et barn som alltid går med en hjelm på hodet。" 。。。more

Maria ，

Dette er en mesterlig skrevet bok om å leve et liv i rullestol （Jan Grue har et av de beste språkene jeg har lest i en norsk roman på veldig lenge）。 Men den er så mye mer。 Alle som har funksjonshindringer， alle som sitter i rullestol， alle som må bruke krykker eller stokk， alle som er synlig eller "usynlig" syke， alle som har noe som hindrer det "normale" liv。 Ikke minst alle som kjenner noen av disse。 Les！ Denne boka har truffet meg sånn at jeg fortsatt skjelver nå når jeg lukker den。 Dette er en mesterlig skrevet bok om å leve et liv i rullestol （Jan Grue har et av de beste språkene jeg har lest i en norsk roman på veldig lenge）。 Men den er så mye mer。 Alle som har funksjonshindringer， alle som sitter i rullestol， alle som må bruke krykker eller stokk， alle som er synlig eller "usynlig" syke， alle som har noe som hindrer det "normale" liv。 Ikke minst alle som kjenner noen av disse。 Les！ Denne boka har truffet meg sånn at jeg fortsatt skjelver nå når jeg lukker den。 。。。more

Alice ，

did i cry while reading this on the train？ absolutely

June Adomaityte ，

En smertefull bok。 Det var som om jeg leste ordene gjennom en hinne av smerte。 Fikk meg til å tenke om det å akseptere en situasjon gjør at smerten forsvinner。 Det gjør den visst ikke。 Men kanskje blander jeg smerte med sorg？ Sorg innebærer smerte， smerte er bare et symptom。 Jeg har lest i en annen bok at sorg heler， får såret etter tapte illusjoner og knuste drømmer til å gro igjen。 Å leve med sorg hele livet。。。 Det er jo endeløs smerte， er det ikke？ Så hva er forskjellen？Jeg prøvde å innleve m En smertefull bok。 Det var som om jeg leste ordene gjennom en hinne av smerte。 Fikk meg til å tenke om det å akseptere en situasjon gjør at smerten forsvinner。 Det gjør den visst ikke。 Men kanskje blander jeg smerte med sorg？ Sorg innebærer smerte， smerte er bare et symptom。 Jeg har lest i en annen bok at sorg heler， får såret etter tapte illusjoner og knuste drømmer til å gro igjen。 Å leve med sorg hele livet。。。 Det er jo endeløs smerte， er det ikke？ Så hva er forskjellen？Jeg prøvde å innleve meg i forfatterens situasjon - som ikke var så vanskelig siden boka er godt skrevet - men jeg begynte også tenke på min egen situasjon， som på noen måter ikke er så forskjellig， I daresay。 En overdrivelse？ Det er i hvert fall ikke min hensikt å overdrive。 Det jeg vil si er at også i mitt liv， og sikkert i mange andres， finnes det ting jeg skulle ønske var annerledes， men jeg kan ikke forandre dem。 Da jeg var liten leste jeg eventyr og trodde på at jeg kan bli hvem som helst， og at jeg kommer til å leve lykkelig alle mine dager。 Problemet er at jeg tror det fremdeles til tross for at fakta sier noe annet。 Og det er vanskelig å akseptere at livet ikke er slikt som i eventyr fordi jeg greier ikke tro på det。 Mange gode sitater。 。。。more

Pål Berg ，

En utrolig flott bok og sterk leseopplevelse。 Egentlig en utrolig utleverende selvbiografisk tekst， der Jan Grue blottstiller seg， både mentalt og fysisk。 En bok om både levd og ulevd liv; om alle de rom Grue ikke fikk adgang til， men samtidig også om de rom han ble spart for。 Hovedspørsmålet kan sies å være et av de mest grunnleggende i filosofihistorien: hva er et menneske？ Språket i boka er nok så akademisk， men flyter likevel fint og gir en anstrengt leseopplevelse。 Anbefales på det varmeste En utrolig flott bok og sterk leseopplevelse。 Egentlig en utrolig utleverende selvbiografisk tekst， der Jan Grue blottstiller seg， både mentalt og fysisk。 En bok om både levd og ulevd liv; om alle de rom Grue ikke fikk adgang til， men samtidig også om de rom han ble spart for。 Hovedspørsmålet kan sies å være et av de mest grunnleggende i filosofihistorien: hva er et menneske？ Språket i boka er nok så akademisk， men flyter likevel fint og gir en anstrengt leseopplevelse。 Anbefales på det varmeste。 。。。more

Synne ，

Satte ord på opplevelser jeg ikke hadde begrep for。 Sterk。

Anne Lise ，

Helt utrolig nydelig bok。 En bok jeg vil huske lenge， og sannsynligvis lese igjen！

Ronny Kjelsberg ，

Jeg hadde bare lest noen Morgenbladet-essays av Grue før jeg snublet over denne lille boken i Ebokbib-appen， og siden den hadde fått svært positiv omtale lastet jeg den ned。 Grue får meg alltid til å føle meg litt lite belest。 Det er tett med referanser til tenkere som jeg gjennomgående har tenkt jeg burde lest mer av， men som jeg primært har lest om。 Men Grue kan heldigvis gi meg en kjapp innføring。 Så glir det politiske， kulturelle， vitenskapelige og personlige relativt friksjonsfritt inn i hv Jeg hadde bare lest noen Morgenbladet-essays av Grue før jeg snublet over denne lille boken i Ebokbib-appen， og siden den hadde fått svært positiv omtale lastet jeg den ned。 Grue får meg alltid til å føle meg litt lite belest。 Det er tett med referanser til tenkere som jeg gjennomgående har tenkt jeg burde lest mer av， men som jeg primært har lest om。 Men Grue kan heldigvis gi meg en kjapp innføring。 Så glir det politiske， kulturelle， vitenskapelige og personlige relativt friksjonsfritt inn i hverandre gjennom hele boken。 Slik som i livet kanskje？Det er vel sakprosa og en slags delvis selvbiografi， men språket holder litterære kvaliteter så det blir noe negativ-Knausgårdsk over prosjektet。 Og det fungerer。 Jeg lar meg i hvertfall innbille at jeg har fått et lite innblikk i hvordan det er å leve et liv som ligner mitt， men bare ligner。 Og det er ikke så verst bare det。 。。。more

Kirsti Svenning ，

«Opp igjen！» Det er ingen garantier i livet。 Det er ingen snarveier。 Særlig ikke når kroppen er utenfor norm。 Dette er en velskrevet og trassig optimistisk bok om å ikke kunne skynde seg， om å oppdage retten til å være helt menneske i samfunnet， om sorgen for en kropp som er annerledes， om kraften kjærligheten gir， om frihet， om hva man tar for gitt og om hva man gir opp å protestere mot。 Jan Grue er en saklig akademiker som ved å nøkternt og levende skriver om seg selv， setter opp et speil for «Opp igjen！» Det er ingen garantier i livet。 Det er ingen snarveier。 Særlig ikke når kroppen er utenfor norm。 Dette er en velskrevet og trassig optimistisk bok om å ikke kunne skynde seg， om å oppdage retten til å være helt menneske i samfunnet， om sorgen for en kropp som er annerledes， om kraften kjærligheten gir， om frihet， om hva man tar for gitt og om hva man gir opp å protestere mot。 Jan Grue er en saklig akademiker som ved å nøkternt og levende skriver om seg selv， setter opp et speil for meg， for oss。 Lesverdig og lærerikt！ 。。。more

Nancy Violet ，

Helt ok bok， men ikke så veldig engasjerende etter min mening， selv om den ble bedre på denne fronten helt mot slutten。 Det var et interessant og sårbart innblikk i et annet liv， og jeg likte måten den var skrevet på - som en blanding av en akademisk tekst og en fortelling som nesten virket fiksjonell noen ganger。 Jeg likte de akademiske referansene。 Historiene som ble fortalt hoppet frem og tilbake i tid og sted på en rotete måte， og gjorde den narrative strukturen usammenhengende og også litt Helt ok bok， men ikke så veldig engasjerende etter min mening， selv om den ble bedre på denne fronten helt mot slutten。 Det var et interessant og sårbart innblikk i et annet liv， og jeg likte måten den var skrevet på - som en blanding av en akademisk tekst og en fortelling som nesten virket fiksjonell noen ganger。 Jeg likte de akademiske referansene。 Historiene som ble fortalt hoppet frem og tilbake i tid og sted på en rotete måte， og gjorde den narrative strukturen usammenhengende og også litt for repeterende i visse tilfeller。 。。。more

Ingrid Petrine ，

Jeg er overrasket over hvor godt jeg likte Jeg lever et liv som ligner deres。 Jan Grue leser selv lydboken， og det var nok med på å løfte hele leseopplevelsen。 Sitatene， rytmen， stilen - alt kommer til sin fulle rett i denne lydboken， som tilgjengeliggjør det utilgjengelige ved teksten。 Jeg er faktisk ikke sikker på om jeg hadde kommet like godt inn i teksten dersom jeg hadde lest den på papir eller skjerm， noe jeg ser flere har slitt med。 Grues formidlingsevne er fabelaktig， og den kler den nak Jeg er overrasket over hvor godt jeg likte Jeg lever et liv som ligner deres。 Jan Grue leser selv lydboken， og det var nok med på å løfte hele leseopplevelsen。 Sitatene， rytmen， stilen - alt kommer til sin fulle rett i denne lydboken， som tilgjengeliggjør det utilgjengelige ved teksten。 Jeg er faktisk ikke sikker på om jeg hadde kommet like godt inn i teksten dersom jeg hadde lest den på papir eller skjerm， noe jeg ser flere har slitt med。 Grues formidlingsevne er fabelaktig， og den kler den nakne og selvransakende historien han forteller。 Jeg så noen andre bruke uttrykket "horisontutvidende" om denne boken， og det er så treffende at jeg vil låne det。 Lurer du på hvilken lydbok du skal avslutte 2019 med， har du altså en glødende anbefaling her。 。。。more

Marit ，

En vakker bok， som gir et innblikk i hvordan det er å være en del av et samfunn， som ikke alltid ser på deg som en del av seg selv！- A beautiful book which gives you insight in how it is to be a part of a society that doesn't always consider you as a part of itself。 En vakker bok， som gir et innblikk i hvordan det er å være en del av et samfunn， som ikke alltid ser på deg som en del av seg selv！- A beautiful book which gives you insight in how it is to be a part of a society that doesn't always consider you as a part of itself。 。。。more

Anna-Klara Aronsson ，

This review has been hidden because it contains spoilers。 To view it， click here。 Fast jag läste den på svenska， och igår， inte i dag。Och jag borde egentligen kanske inte läst den eftersom mitt motiv går emot bokens budskap eller innehåll som jag uppfattar den。 Jag är en sån som läser typ "snyftiga" eller "hemska" eller dramatiska biografier。。。。 när nån fick cancer， när någons mamma låste in dom， när någon satt i Thailändskt fängelse。Eller när nån då typ har en svår sjukdom och känner sig utanför。Och Grues bok är när jag läser den precis motsatsen。 Han är inte ute efter nån s Fast jag läste den på svenska， och igår， inte i dag。Och jag borde egentligen kanske inte läst den eftersom mitt motiv går emot bokens budskap eller innehåll som jag uppfattar den。 Jag är en sån som läser typ "snyftiga" eller "hemska" eller dramatiska biografier。。。。 när nån fick cancer， när någons mamma låste in dom， när någon satt i Thailändskt fängelse。Eller när nån då typ har en svår sjukdom och känner sig utanför。Och Grues bok är när jag läser den precis motsatsen。 Han är inte ute efter nån sensationshistoria。 Tvärtom。 Grue är akademiker， författare， make， pappa mm。 Och har en muskelsjukdom som på många sätt påverkat hela hans liv。 Hans memoar är kort， precis， akademisk och med små nedslag och exempel hur hans liv。 Jag kan inte sammanfatta den。 Det är mer som olika betraktelser om vad som gör en människa än en traditionell memoar。 Den är lättläst rent teknisk， men man kan läsa den mycket långsamt och fundera。 Det är mycket att tänka på。Jag ser att några som läst den på norska tycker att texten är svår att komma in i。För mig blir det tvärt om。 Jag gillar att det är luftigt， hoppar mellan olika tider och mellan hans egna tankar och andras， eller journalutdrag。 Det är absolut ingen linjär berättelse。 Mer som att man som läsare bjuds in i Grues hjärna。 Lite som att han sitter och berättar lite ofokuserat för mig。 Såå när jag skriver att den är "lätt" att läsa så är det tydligen helt subjektivtJag tror inte jag kan "recensera" den。 Läs den bara。 Läs den i nån boklubb。 Eller i biblioterapi。 Eller bara läs den。 。。。more

Aud Venke G Osterhus ，

https://leselukke。blogspot。com/2019/0。。。Denne boka likte eg veldig godt。 Fortel om korleis det er å vere annleis， fysisk。 Alle ser deg og alle har ei meining om deg。 https://leselukke。blogspot。com/2019/0。。。Denne boka likte eg veldig godt。 Fortel om korleis det er å vere annleis， fysisk。 Alle ser deg og alle har ei meining om deg。 。。。more

Kåre Alme ，

En tankevekker av en bok！ Veldig gjenkjennelig for en som også er oppvokst med en fysisk utfordring

Elida （elidaleser） ，

Eg ville gjerne like denne， men dessverre så klarer den ikkje å engasjere meg。 Jan Grue er god akademisk og skriver godt， men i denne boka vil han for mykje。 Han skriver både om seg sjølv， om livet med Ida Jackson， om alle turane med rullestol （som både fungerte og ikkje） og om alle tekstane han har lest om det å vera sårbar。Det er ingen kapittel-inndeling noko eg i utgangspunktet misliker sterkt， og når historiane kjem rotete og usamanhengande blir det bare rot for meg。

Tina ，

Var spent på denne， men datt fort av pga skrivemåten。 Lett å forstå at han er professor， for å si det sånn。 Ble litt for mye store ord og dype tanker， kanskje det hadde føltes riktig om man fullførte。。。。

Bjørg （mellom linjene） ，

Denne boka her， altså！ Jeg lever et liv som ligner på deres av Jan Grue er ein utruleg sterk tekst。 Jan Grue har ein medfødt muskelsjukdom， som gjer at han er heilt avhengig av den elektriske rullestolen sin og ei rekke andre hjelpemidler。 I kontrast til bølgja av romaner i grenseland mellom fakta og fiksjon， er denne boka lansert som sakprosa。 Det er likevel ei biografisk bok， med eit sterkt essayistisk preg。 Jan Grue er som alle andre og samtidig har han ein kropp som gjer at han er annleis en Denne boka her， altså！ Jeg lever et liv som ligner på deres av Jan Grue er ein utruleg sterk tekst。 Jan Grue har ein medfødt muskelsjukdom， som gjer at han er heilt avhengig av den elektriske rullestolen sin og ei rekke andre hjelpemidler。 I kontrast til bølgja av romaner i grenseland mellom fakta og fiksjon， er denne boka lansert som sakprosa。 Det er likevel ei biografisk bok， med eit sterkt essayistisk preg。 Jan Grue er som alle andre og samtidig har han ein kropp som gjer at han er annleis enn alle andre。 Han skriv om utenforskap og lengsle etter å leve det same livet som andre barn， tenåringer， studentar og småbarnsforeldre。 Og samtidig skriv han om å ha ein kropp som er annleis。 Han skriv om korleis rullestolen er ei forlenging av kroppen og om korleis grensene mellom kropp og hjelpemiddel blir viska bort og blir uklare。 Han skriv om blikka som betraktar han， om korleis han er synleg og om det å bli sett og vurdert med eit klinisk blikk。 Sjølv om mi sjukdomshistorie er veldig ulik Jan Grue si， er det mykje eg kan relatere til。 Særleg det som handler bli betrakta med eit klinisk blikk og det å ville ein normalitet som ein ikkje har kapasitet til， kan eg relatere til。 Og innimellom får eg vondt i magen og tårer i augene， fordi eg kjenner meg så sterkt igjen i Grue sitt språk。 Dette er ei bok som fortener eit skikkelig blogginnlegg。 Men i første omgang nøyer eg meg med ei sterk tilråding her: Denne boka burde alle lese！ Boka er eit leseeksemplar som eg har fått frå @gyldendal_no 。 Det gjer ho ikkje mindre god！ 。 。。。more

Tia ，

Grue var en av mine forelesere på UiO。 Han hadde en helt særegen formidlingsevne og klarte å holde på oppmerksomheten min på en måte som imponerte meg。 Det var alltid en glede å vite at det var han som skulle forelese。 Denne boken er en invitasjon inn i en selvrefleksjon som er høyst privat。 Det føles som et privilegium å få innblikk i tanker som på lik linje bekrefter både en styrke og en svakhet og en ren og skjær menneskelighet。 Boken er ikke linjær， og Grue sin stil er preget av et språk han Grue var en av mine forelesere på UiO。 Han hadde en helt særegen formidlingsevne og klarte å holde på oppmerksomheten min på en måte som imponerte meg。 Det var alltid en glede å vite at det var han som skulle forelese。 Denne boken er en invitasjon inn i en selvrefleksjon som er høyst privat。 Det føles som et privilegium å få innblikk i tanker som på lik linje bekrefter både en styrke og en svakhet og en ren og skjær menneskelighet。 Boken er ikke linjær， og Grue sin stil er preget av et språk han bruker mye tid på å reflektere rundt。 Dette formatet er både tilgjengelig og utilgjengelig på en og samme tid， og det fører til at han på nytt holder oppmerksomheten min helt til siste stund。 。。。more

。 ，

fint om （selv）oppdagelse og （selv）aksept， både som individ og ikke。 godt men til tider ukomfortabelt （som det skal være） perspektiv å kjenne på

Reference

google book https://www.google.com/search?tbm=bks&q=I Live a Life Like Yours: A Memoir

hathitrust digital library https://babel.hathitrust.org/cgi/ls?q1=I Live a Life Like Yours: A Memoir&field1=ocr&a=srchls&ft=ft&lmt=ft

The British Library https://bll01.primo.exlibrisgroup.com/discovery/search?query=any,contains,I Live a Life Like Yours: A Memoir&tab=LibraryCatalog&search_scope=Not_BL_Suppress&vid=44BL_INST:BLL01&lang=en&offset=0